Leo Trotski

Om optimisme og pessimisme (1901)


Oversatt av Frans-Arne Stylegar


Dum spiro spero! [Så lenge det er liv, er det håp!]... Dersom jeg var et av himmellegemene, ville jeg ha betraktet denne elendige ballen av støv og skitt med fullstendig med fullstendig ro… Jeg ville ha opplyst godt og vondt uten unntak… Men jeg er et menneske. Den verdenshistorien som for deg, du avmålte vitenskap-sluker, du evighetens bokfører, fremstår som et uvesentlig øyeblikk i tidens strøm, er for meg alt! Så lenge jeg puster, skal jeg kjempe for fremtiden, den lysende fremtiden der mennesket, sterkt og vakkert, vil være herre over sin egen histories forløp og vil lede den mot en grenseløse horisont av skjønnhet, glede og lykke!…

Det 19. århundre har på mange vis tilfredsstilt og på enda flere vis sviktet optimistens forhåpninger… Det har tvunget ham til å flytte sine forhåpninger over til det 20. århundre. Hver gang optimisten ble møtt av et uhyrlig faktum, utbrøt han: "Hva, og dette skjer på terskelen til det 20. århundre!" Når han tegnet sine vakre bilder av en harmonisk fremtid, plasserte han dem i det 20. århundre.

Og nå er dette århundret her! Hva har det da ført med seg innledningsvis?

I Frankrike - giftig rasehat [Dreyffus-saken]; i Østerrike - nasjonalistisk strid …; i Sør-Afrika - lidelsene til et lite folk, som blir myrdet av en kjempe [Boer-krigen]; i selve det "frie" øyriket - triumferende lovsang over seirende sjåvinistisk grådighet; dramatiske "komplikasjoner" i Østen; folkelige opprør i Italia, Bulgaria, Romania… Hat og mord, sult og blod…

Det synes som om det nye århundret, denne gigantiske nykomlingen, alt i utgangspunktet hadde satt seg fore å drive optimisten over i den absolutte pessimisme og passivitet.

- Død over Utopia! Død over troen! Død over kjærligheten! Død over håpet! Tordner det 20. århundre i geværsalvene og i drønnet fra kanonene.

- Overgi deg, din patetiske drømmer. Her er jeg, det 20. århundre som du har ventet på så lenge, din "fremtid".

- Nei, svarer den ukuelige optimisten: Du, du er bare nuet.


12 / 17 / 2006
fastylegar@marxists.org