Olav Scheflo

Verre enn antatt


Sørlandet, 24. august 1939


Det var ennå i går en utbredt mening at den tysk-russiske pakt inneholdt en bestemmelse som i praksis ville bety at Sovjet sto fritt, dersom Tyskland gikk til angrep på Polen. Nå er pakten offentliggjort i sin ordlyd, og så viser det seg at noen sådan passus finnes ikke. Stalin har altså uten ethvert forbehold gitt Hitler frie hender i Danzig-spørsmålet. Og han har gjort mer enn det: han har forpliktet seg til overhodet ikke å samarbeide med stater som forsøker å sette en stopper for Hitlers erobringsplaner.

Med denne skjendige pakt har Stalin fullbyrdet hva han lenge har forberedt: tsarismens gjeninnførelse, under moderne former. Parolen om "sosialismen i ett land" var det første skritt i denne retning. Deretter fulgte forfølgelsen og utryddelsen av alle de menn og kvinner i Sovjetunionen som ville fortsette en revolusjonær sosialistisk politikk, innad som utad. Den Russlands-historie som var skrevet av marxisten Pokrovski, Lenins venn, ble makulert og en ny historie sendt ut, hvor de blodigste tsarskikkelser forherliges og hvor Stalin fremstilles som deres arvtager.

Hva han da også er. Ved den hykleriske vennskapspakt med Nazi-Tyskland - hyklerisk fordi begge parter setter opp et fredelig ansikt - har Stalin gjort krigen bokstavelig talt uunngåelig. Hans regnestykke går ut på at når folkene i Vest-Europa og Mellom-Europa har tappet blodet av hverandre i tilstrekkelige mengder, vil han kunne opptre som diktator også utenfor Sovjets grenser. Går regnestykket opp, betyr det først og fremst en ny deling av Polen, dessuten ringer nå dødsklokkene over de baltiske randstater.

Det har imidlertid hendt før at de russiske selvherskere har gjort feil bestikk. Det hendte i 1905 og det hendte i 1917 - og begge ganger hadde det sine følger. Stalin bør ikke føle seg altfor trygg. Iallfall kan han ikke stole på sine nye venner i Berlin og Berchtesgaden. Muligheten for en Hitlerseier er naturligvis nå økt betydelig. Ved vennskapspakten har Tyskland sikret seg viktige varesorter som korn, petroleum og mangan. Det eneste Tyskland nå ikke har fullt opp av, er jernmalm. Dette behov kan bare dekkes fra Sverige. At situasjonen da blir farlig for dette land, ja for hele den skandinaviske halvøy, kan ethvert barn forstå.


09 / 29 / 2006
fastylegar@marxists.org