MIA > Norsk > Referanse-arkiv > Scheflo
Sørlandet, 17. juli 1937
Det har ofte vært vanskelig å ta standpunkt til de stridsspørsmål som gjennom tidene har delt arbeiderbevegelsen i forskjellige "retninger". Til dels har uoverensstemmelsene vært så hårfine at de ikke kunne oppfattes uten etter inngående studier. Eller de emner striden gjaldt, har ligget så høyt at bare de mest skolerte teoretikere kunne delta i diskusjonene.
Slik var i "gamle dager", da Marx kjempet mot Bakunin, Bebel mot Bernstein eller Lenin mot Plekanov.
I våre dager er det ikke teorier man slåss om innenfor arbeiderbevegelsen. Det man er uenig om, er ganske enkelt: hva er sant og hva er løgn?
Etter vår beste overbevisning er Kominterns og de kommunistiske partiers agitasjon nå for tiden gjennomsyret av bevisst løgn. En slik agitasjon kan muligens lønne seg en tid, men ikke svært lenge. Sannheten har nå engang en merkelig evne til å trenge igjennom. Og ve løgneren den dag det skjer.
Også et annet spørsmål vil komme til å virke skillende innenfor arbeiderbevegelsen en tid fremover. Det er spørsmålet, om det overhodet skal være tillatt å drepe klassefeller som står i opposisjon til ledelsen i et arbeiderparti.
I Spania forlanger kommunistene dødsstraff over de såkalte trotskister. Deres liv er virkelig også i fare. Heldigvis ser det dog ut til at den spanske regjering har fått betenkeligheter. I de siste dager har det fra alle verdens kanter strømmet protester inn til Valencia, og nå har flere av ministrene latt seg forlyde med at anklagen mot "trotskistene" for å ha stått i forbindelse med fascistene, ikke vil bli opprettholdt. Derved faller kravet om dødsstraff bort.
Dette er en seier, ikke bare for humanismen, det er en seier for sannheten og dermed for sosialismen.
09 / 29 / 2006
fastylegar@marxists.org