MIA > Norsk > Referanse-arkiv > Scheflo
Norges Kommunistblad, desember 1923
Odelstinget vedtok igår mot 17 stemmer den forsterkede konstitusjonskommites innstilling til lov om kommuner under administrasjon.
Loven betyr - således som den er vedtatt av odelstinget - en pinne i likkisten til det kommunale selvstyre i landet. Ifølge loven vil nemlig enhver kommune, som kommer i den situasjon at den ikke til punkt og prikke kan efterkomme sine forpliktelser, bli tvunget inn under regjeringens diktatur, uansett om dette er selvforskyldt fra kommunens side eller ei. Som stillingen er, avhenger det nemlig ikke så meget av en kommunes evne og vilje om de kan etterkomme sine forpliktelser, som av kreditors vilje og ønske. Ca. halvparten av kommunenes gjeld er nemlig løsgjeld. Kommunene må ikke alene forrente denne gjeld med en dobbelt så stor rentefot som den faste gjeld, men de er også med hensyn til avbetalingen helt og holdent prisgitt kreditor. Hvis kreditorene oppsier kommunenes løsgjeld og bestemmer sig for å inndrive den med hård hånd, kan de uten vanskelighet føre halvparten av landets kommuner inn i den situasjon at de ikke kan etterkomme kreditorenes krav og kan derfor bringes inn under statens administrasjon.
For de fleste kommuners vedkommende beror det derfor kort og godt på kreditors forgodtbefinnende om kommunen skal drives inn under administrasjon eller ei.
Da kreditorenes stilling er vel så godt betrygget i en kommune som stilles under administrasjon, som i en kommune som får stelle seg selv, inneholder loven en sterk fristelse for kreditorene til å tvinge en kommune inn under administrasjon.
Den kan ennvidere bringe en kommune til å drive prisen på de kommunale goder såsom elektrisitet, gass, sporvei o. s. v. opp til et maksimum eller tvinge kommunen til å selge disse aktiva til private.
Hvilke politiske formål kan så en bank fremme ved å drive en kommune inn under statens administrasjon? Den kan gjennom administrasjonen få avgjørende innflytelse på kommunens avgifts- og skattepolitikk. Den kan diktere at en kommune skal innstille enhver kommunal boligbygging og opphøre enhver understøttelse av den kooperative byggevirksomhet. Den kan bringe kommunen til å sultelønne sine nødsarbeidere og bringe dem til å rasjonere dette arbeide så den kommunale arbeidsledighetsunderstøttelse dermed praktisk talt kan avskaffes. Den kan bringe en kommune til å avskaffe en allerede innført alderdomsforsorg eller nedlegge veto mot at en slik forsorg skal innføres.
Dessforuten hjemler loven kreditorene adgang til gjennom administrasjonsstyret å gripe avgjørende inn i den kommunale skattepolitikk. Istedenfor å overlate til det kommunale selvstyre å avgjøre størrelsen av det skattefrie beløp og skatteprosenten og dermed hvordan skattetrykket skal fordeles på de forskjellige samfunnslag, overlater loven det til departementets forgodtbefinnende å avgjøre disse ting. Slik som loven er formet vil dette i realiteten bety at administrasjonsstyret får ubegrenset myndighet til å flå de små skatteytere for å verne om de rike.
Fattigfolk og arbeidsfolk vil snart få merke at denne lov bare er kommet for å verne om de rikes lommebok på bekostning av småkårsfolks slunkne pengepung.
09 / 29 / 2006
fastylegar@marxists.org