MIA > Norsk > Referanse-arkiv > Scheflo
Udatert, trolig skrevet i slutten av oktober eller begynnelsen av november 1922. Her etter Åsmund Egge og Vadim Roginskij (red.): Komintern og Norge. DnA-perioden 1919-1923. En dokumentasjon. Unipub forlag 2006. Gjengitt med velvillig tillatelse fra forlaget og Åsmund Egge.
Til kam. Zinovjev. Oversettelse av Scheflos utkast til brev til de norske kommunister (i Zinovjevs navn)
Det er en hovedoppgave for Den kommunistiske internasjonale å gripe inn aktivt for å bidra til en positiv løsning på enhver mer eller mindre betydningsfull konflikt som måtte oppstå innenfor de enkelte kommunistpartier. Komintern tar slett ikke sikte på å løse slike konflikter gjennom uklare kompromisser som fremkaller forvirring og forårsaker ny fruktesløs strid. Tvert imot, Komintern regner det alltid som sin plikt å stille spørsmålene klart og bestemt, og å gi uttrykk for sin oppfatning med en slik åpenhjertighet og bestemthet at den blir forstått av alle. Komintern bestreber seg av all makt for å sikre at det blant de arbeidende masser i de forskjellige land ikke skal herske den minste tvil om Kominterns standpunkt i spørsmål som er oppe til behandling. Av denne grunn har Komintern brutt med alle de partidiplomatiske tradisjonene fra Den annen internasjonale, hvis "sterke" side bestod i at ordene tjente til å avsløre den egentlige betydningen av beslutningene som ble fattet. Komintern har allerede rike erfaringer som viser at de revolusjonære arbeiderne er i stand til å verdsette en slik åpen og ærlig tilnærming til spørsmålene som opptar dem.
I sitt brev av 23. september uttalte Komintern fullstendig åpenhjertig sin mening også om den norske partikonflikten. Blant dem i det norske partiet som ble utsatt for Kominterns kritikk, kom det, så vidt jeg kjenner til, til uttrykk en overbevisning om at brevet bunnet i ensidig informasjon. Dette ble hevdet av blant andre kam. Tranmæl, denne retningens fremste representant. Det kunne synes som om det måtte være desto større grunn for kamerat Tranmæl selv å dra til Moskva. Vi ville under enhver omstendighet ønsket ham velkommen hit, men nå, da partikonflikten i Norge har fått slik en skarp karakter og kamerat Tranmæl bebreider Komintern for å ha latt seg lede på villspor av ensidig informasjon, ville en slik reise vært særlig ønskelig. Vi tviler heller ikke på at kamerat Tranmæls reise til Verdenskongressen ville blitt støttet av et overveldende flertall av de norske kameratene. Jeg er selvfølgelig klar over at kameratene R. Grepp, Torp og H. Meyer er særdeles verdifulle partiarbeidere med stor innflytelse i brede partikretser. Men ingen av dem fremstår som en lederskikkelse i partiet med rett til å uttale seg på vegne av en hel retning innen partiet. Kominterns eksekutivkomité, og jeg personlig, har flere ganger anmodet og foreslått at Tranmæl skulle komme til Moskva. Men Tranmæl og flertallet i sentralkomiteen i det norske partiet har besvart alle disse henvendelsene med avslag. Jeg anså en slik holdning for å være fullstendig utillatelig; oppførselen til kamerat Tranmæl og sentralkomiteens flertall vil utvilsomt kun bidra til å skjerpe den indre striden. Ikke nok med det, den vil kunne føre med seg en åpen konflikt mellom Komintern og Det norske Arbeiderparti, hvis sentralkomité ikke vil sette ut i livet selv eksekutivkomiteens enkleste og mest rettferdige krav. Et parti som på denne måten nekter å utføre selv den mest elementære partiplikt, kan selvsagt ikke regne med å få beholde de rettighetene det har i egenskap av en av Kominterns seksjoner.
Alt dette, kamerater, ønsker jeg å si dere nettopp nå, mens kongressen ennå ikke har startet diskusjonen av det norske spørsmål. Alle norske kamerater bør vite at eksekutivkomiteen har gjort alt som stod i dens makt for at kongressen skulle belyse det norske spørsmål fra alle sider og med hensyn til alle eksisterende synspunkter i partiet. Jeg er overbevist om at dersom kamerat Tranmæl var her, ville hans deltakelse gjort det svært mye lettere for oss å skape grunnlaget for en endelig løsning av konflikten som har oppstått i partiet; en konflikt som har fremkalt en fullt ut rettferdig harme i brede kretser av Norges arbeiderklasse.
Sist oppdatert 25. januar 2008
fastylegar@marxists.org