Marxists Internet Archive > Norsk > Referanse-arkiv > Rudolf Nilsen > Øvrige dikt (1920-1929)
En gang i aaret er det jul, o borger,
og hvorfor ikke stelle til litt fest?
Og kanskje tenke litt paa nestens sorger
og gi en tier hvor det trenges best?
men vet du ogsaa hvem det er vi minnes
og hvem den underlige menneskesønnen var?
Slaa opp din bibel. Du skal se der finnes
adskillig merkelige ting som svar.
Hvad ble han, dette lille barn i stallen,
hvis far var rett og slett en tømmermann?
Jo en rebell og saa forskruet oppi skallen
at mange fant ham farlig for sitt land!
Han ferdedes jo mest blant rakk og horer
og preket fattigdommen som en plikt.
Og han vant ikke sine riddersporer
blant dem som alltid levet fett og rikt!
Aa staa paa kant med disse var han født til,
var alltid jaget og forfulgt av dem
helt fra den natt hans far og mor var nødt til
aa flykte med ham bort fra Betlehem -
og til den dag han hang paa kors og smilte:
Vi tilgir dem - de er som folk er flest ...
Selv da fortelles det at hans øine hvilte
med fryd paa ham, som hadde syndet mest.
En gang i aaret er vi alle gode
og røres dypt av Lukas' enkle ord
om barnet, som med straalekrans om hodet
blev svøpt i filler av sin unge mor.
En kvell i aaret kan vi muntert spise
vaar fete ribbe for aa minnes ham.
En gang i aaret kan vi saktens vise
vi ikke eier selv et fnugg av skam!
Norges Kommunistblad, 24. desember 1923.
12 / 23 / 2007
fastylegar@marxists.org