Marxists Internet Archive > Norsk > Referanse-arkiv > Rudolf Nilsen > Hverdagen (1929)
Her er grensen, sa de andre,
lenger kan vi ikke nå.
Ikke nytter det å vandre
i det blå!
Nei hvad gagner det å kjempe,
når vi er så bittert få?
Vi får ta det mer med lempe,
blir vi mange, kommer råd.
Blir vi mange, kommer tiden,
da vi enkelt får vår rett.
Ikke nu, men siden, siden
går det lett!
Og de gjorde holdt og spente
av sig belte og gevær:
Vi får slå oss ned og vente
til vi blir en mektig hær!
Og de satte sig og hvilte,
de fornuftige og grå.
- Men det var en flokk som smilte
mot det blå!
For bak grensen i det fjerne
steg vidunderblank igjen
deres egen, høie stjerne
og den vinket sine menn!
Ja, det var en flokk naive,
som hvad enn der skulde skje
måtte sette ut i livet
sin idé -
og som tross i alt som stengte
brøt sin vei mot stjerneland!
For å nøies med å lengte
er det somme ikke kan.
12 / 25 / 2007
fastylegar@marxists.org