Marxists Internet Archive > Norsk > Referanse-arkiv > Rudolf Nilsen > På gjensyn (1926)
Det var på dypet av vår store by
en vårlig natt for lenge, lenge siden.
Vi pleide drive om fra kveld til gry
min ungdoms venn og jeg i denne tiden.
For natten var så fylt av grusom vår
at ingen hadde hjerte til å sove,
og sinnet var så ømt av unge sår -
så mange løfter som man skulde love.
Den natten bygget vi et drømmeslott
med hvite saler, blanke marmorflater -
det skulde ligge høit og sees godt
i sol og luft med åpne, lyse gater!
Da var vi kommet til en grå kaserne,
og våre slott var blitt så blå og fjerne.
Her var vårt hjem: den mørke murstensmassen
som steg omkring oss i vårt gatedyp -
et slott for dem som er på fattigkassen,
et slott for lysredd og for solblindt kryp.
Og jeg kan ennu føle kuldegyset
som gikk i oss, da vi blev stanset der.
Vi svor å sprenge oss en vei mot lyset:
på en plass i sol, for alle dem som lever her!
---
Hr. souchef! Det er meget lenge siden.
Og da jeg talte med Dem nu idag
så hadde De nok ganske glemt den tiden
vi drømte om å kjempe store slag.
De børstet skjødesløst med lyse hansker
et støvgrann vekk fra Deres buksefall
og talte lenge om de satans dansker,
som trodde Norge var en oksestall!
De hadde vært på en forretningsreise
og konverserte litt Berlin og litt Paris
og mente francen sikkert vilde deise
adskillig lenger ned enn hvad der sis.
De skjeldte videre på forbudstvangen,
som skapte mordere av alle mann.
Man burde gripe radikalt til tangen
og trekke roten på den syke tann.
Så kom De inn på bøker som De likte
og gratulerte mig begeistret glad
fordi nu nylig var en del av mine dikte
blitt omtalt i et aktet høireblad...
Jeg skulde hilst Dem fra vår gård derhjemme
og gaten vår og dem som lever der,
men noget hendte plutselig min stemme,
så den blev underlig og fjern og tver.
Jeg skulde hilst Dem fra de unge drømme
som drog i kamp en vår for lenge siden.
De var vel altfor veke, altfor ømme,
og segnet vel for tidens bitre viden.
12 / 23 / 2007
fastylegar@marxists.org