Marxists Internet Archive > Norsk > Referanse-arkiv
Mindretallsforslag fremmet av Kristiansand AUL på AUF-landsmøtet i Oslo i mai 1934. Fra Protokoll over forhandlingene ved landsmøtet i Oslo 11the-13de mai 1934, Oslo 1934, s. 43-45.
Verdenskrisen rammer den arbeidende befolkning i alle kapitalistiske land. Men verst blir arbeiderungdommen rammet. Den står idag i en stilling mere håpløs og fortvilet enn noen gang før i det kapitalistiske samfunds historie.
Av de 170000 arbeidsledige i Norge er over halvparten ungdom unnder 30 år. Storparten av dem har aldri hatt fast arbeide.
På landsbygda blir ungdommen til byrde for familien som i forveien har lite å leve av på de gjeldstyngde bruk.
I fiskeridistriktene står ungdommen uten utsikt til å skaffe sig arbeide med skikkelig utkomme.
l byene og på industristedene finner ungdommen stengte fabrikkkporter. Den blir gående arbeidsløs og hjemløs mellem de stengte faabrikker og de overfylte boliger.
Den lille del av ungdommen som kommer i arbeide, blir bydd arbeidsvilkår som er dårligere og mere usikre enn noensinne tidligere. Læreguttene blir berøvet retten til å organisere sig og å kjempe for sine interesser. Overalt søker arbeidskjøperne å utnytte ungdommens svakere stilling til ytterligere utbytning og til å spille den ut mot de eldre klassefeller.
Hvad vi vil er at du skal forstå de virkelige åarsaker til disse fortvilte forhold for at din egen misnøie kan utløses i en uforsonlig kamp mot det system som er årsaken til disse tilstander:
Så lenge det kapitalistiske samfund har bestått har det gjennemgått kriser som har skapt arbeidsløshet og nød. Disse kriser kom aldri uventet. De har vært forutsett fordi et system som er grunnlagt på prinsippet spekulasjonsrett og fri konkurranse uvergerlig må fremkalle kaos og kriser. Det har også vært forutsett at krisene vilde vokse i omfang efterhvert som maskinteknikken steg og produksjonen pr. arbeider vokste, og efterhvert som adgangen til nye markeder blev begrenset.
De blev regelmessig efterfulgt av en opgangsperiode som bragte det kapitalistiske samfund fremover, både teknisk, økonomisk og kulturelt.
Men den krise som i våre dager herjer i hele den kapitalistiske verden kan ikke overvinnes på samme måte som tidligere kriser. Der er ikke lenger nye, fremmede avsetningsmarkeder som kapitalismen kan underlegge sig. Samtidig er de gamle markeder i kolonilandene stengt, fordi disse land under og efter verdenskrigen har reist sig sin egen nasjonale industri.
De motstridende interesser som dette forhold medfører for de kapitalistiske stater innbyrdes truer hver dag med å sette hele verden i brand ved en ny krig.
Menneskehetens redning er bare mulig ved kapitalismens undergang. Den herskende krise er i virkeligheten selve kapitalismens krise.
Den frie konkurranse som drev det kapitalistiske produksjonssystem til høie ydelser, har utspillet sin rolle. ldag bidrar den til systemets undergang. De små fabrikanter og handlende, de fattige håndverkere og bønder konkurreres til døde av de mektige kapitalsammenslutninger, og de store foretagender drives til ruin ved innbyrdes konkurranse. Den høit utviklede produksjonsteknikk og den gjennemførte planmessighet innnenfor den enkelte bedrift skaper ikke rikdom, men ulykke og armod, på grunn av den fullstendige mangel på plan utenfor bedriften.
Overfylte matlagre side om side med sult og hungersnød. Fabrikker og produksjonsmidler av høieste kvalitet forfaller og legges øde ved siden av de arbeidsløse millioner som går til grunne fordi de ikke får ta fatt.
Bak alle disse motsetninger konflikten mellem samfundsmessig og privatkapitalistisk herredømme over bedriften. Så lenge produksjonen skal tilfredsstille enkeltmenns profitinteresser kan den ikke tilfredsstille de samfundsmessige behov. Denne konflikt har gjennem den økonomiske verdenskrise nådd et omfang og en intensitet som gjør at den trenger sig inn i alle livsforhold. Hele det bestående system trues med undergang.
Truet av denne undergang går de kapitalistiske krefter til åpen kamp mot alle de rettigheter den arbeidende klasse har vunnet. Stadig mere hensynsløst og brutalt prøver de å sikre kapitalismens beståen.
Den forbyr alle selvstendige arbeiderorganisasjoner. Arbeidernes tillitsmenn forfølges, med fengsel, tortur, mord og henrettelse.
Da fascismen seiret i Italia, og man så hvilke skjenselsgjerninger der blev begått, trøstet mange sig med at noe lignende var utenkelig i Mellem-Europa eller i Norden, hvor kulturen angivelig stod høiere. Senere har fascismen seiret i Tyskland og Østerrike, og det kan uten videre fastslåes at det som skjedde efter Mussolinis seier i Italia var for uvesentlig å regne mot de redsler og avskyeligheter som har forekommet i Tyskland under det nazistiske regime.
Fascistenes skjendselsgjerninger vil ikke bli ferre og mindre i de land som står forholdsvis høit i kultur.
I alle kapitalistiske land må det derfor være en hovedopgave for arrbeiderbevegelsen å konsentrere sine krefter til en beslutsom kamp mot fascismen. Det å beseire fascismen er i virkeligheten å knuse kapitalismens mest hengivne og mest hensynsløse redskap.
Fascismen kan ikke bekjempes ved at arbeiderbevegelsen tar i bruk de fascistiske slagord og fraser eller dens agitasjonsmetoder. En slik taktikk vil bare skape forvirring innen arbeiderbevegelsen og bety en styrkelse av den virkelige fascisme.
Ved å bekjempe og beseire fascismen og overføre eiendomsretten til produksjonsmidlene til det arbeidende folk, vil vi skape et folkestyre som er langt mer fullkomment enn selv det mest utviklede borgerlig demokrati. Dette folkestyre kan hverken erobres eller bevares gjennem et flertall i Stortinget eller et diktatur av "sterke menn", det kan bare sikres gjennem de maktorganer som skapes av det arbeidende folk selv i dets kamp for den hele og fulle samfundsmakt. Alle arbeidende befolkningslag, industriarbeidere, skog- og landarbeidere, fiskere, underordnede kontorfolk og tjenestemenn, alle de som er gjenstand for undertrykkelse må samle sig til en felles og uforsonlig kamp mot sine fiender.
Det er alene undertrykkerne og utbytterne som har sine interesser knyttet til det herskende system.
Det russiske folk har måttet gjennemgå mange kamper og store savn for å kunne bygge op det samfundssystem som sikrer den opvoksende slekt trygghet og velstand. Med begeistring hilser vi den sosialistiske opbygning i Sovjet-Samveldet.
Vi betrakter ethvert angrep på den rusiske arbeider- og bonderepublikk fra de imperialistiske staters side som et angrep på den internasjonale arbeiderklasse.
Den sosialistiske ungdom fortaper sig ikke i drømmen om et fremtidssamfund, - den er klar over at det sosialistiske samfund bare kan nåes gjennem kamper som øker arbeiderklassens makt og bedrer dens kår.
Med dette syn på dagens politikk går vi inn for alle de krav hvis gjennemførelse betyr en høinelse av livsvilkårene for det arbeidende folk.
Vi krever at arbeidstiden forkortes til 6 timer i storindustrien og alle bedrifter med kontinuerlig drift. Spørsmålet om kompensasjon må ikke stille sig hindrende i veien for gjennemførelsen av dette krav.
Vi kjemper mot alle tendenser i retning av å monopolisere arbeidet for dem som allerede er fagorganiserte og på bekostning av den ungdom som ikke har hatt anledning til å bli fagorganisert.
Vi krever at de arbeidsløse får organisere sig i tilslutning til de faglige organisasjoner.
Vi krever at loven om alderdomsforsikring blir satt ut i livet. Arbeidsplassen må ikke optas av overåringer, så lenge store deler av ungdommen går arbeidsløs.
Vi krever at det må bli lettere adgang til dyrkningsjord for ungdommen som vil ta fatt på bureisning.
Vi krever ungdomsskoler som kan dyktiggjøre den opvoksende slekt for det praktiske arbeidsliv. En god utdannelse må ikke lenger være et privilegium for økonomisk bedrestillede.
Vi krever at Leidangen og de hvite garder blir avvebnet og forbudt. Millioner kan spares på militærbudgettet, politibudgettet og andre budgetter som holdes oppe av hensyn til de herskende klasser, og kan brukes til produktivt arbeide for den ledige ungdom.
6 timers arbeidsdag!
Skift ut de eldste med unge, friske krefter!
De arbeidsløse inn i organisasjonene!
Ingen tukthuslover og undtagelseslover!
Jord til landsungdommen!
Militærvesenets millioner til de arbeidsløse!
Avvebning av Leidangen og de andre hvite garder!
Til forsvar for Sovjetunionen!
Til kamp for sosialismen!
Arbeiderungdom i by og på land i samlet front for et sosialistisk Norge!
Sist oppdatert 28. august 2007
fastylegar@marxists.org