Marxists Internet Archive > Norsk > Referanse-arkiv
Fra Norges Kommunistblad 10. september 1927. Arbeiderklassens samlingsparti var et kortvarig samlingsprosjekt bestående av NKP, Mot Dag og Arbeideropposisjonen i DNA.
Norge befinner sig i en økonomisk krisetid av den aller alvorligste art, som danner innledningen til en avgjørende maktkamp mellem arbeiderklassen og det reaksjonære borgerskap.
De umaatelige rikdommer som ble innsamlet i tiden under og umiddelbart efter krigen er bortødslet gjennem den herskende klasses ansvarsløse spekulasjon og store forbruk. Det gjennemførte anarki og den vilkaarlighed som raader i nasjonens økonomiske og industrielle liv, her medført en tiltagende desorganisasjon av alt næringsliv, og avslører dag for dag med stigende klarhet det herskende borgerskaps uduelighet og det kapitalistiske systems ubrukbarhet til ledelse av landets og folkets næringsliv. De rikdommer og de store utenlandske tilgodehavender som forelaa ved høikonjunkturens avslutning er avløst av en knugende privat og offentlig gjeldsbyrde som nu er vokset til det mangedobbelte av gjelden før krigen, uten at evnen til aa bære gjelden er steget. Statsmaktene staar hjelpeløse likeoverfor den truende katastrofe, og de borgerlige politikere styrer aar for aar landet hjelpeløst inn i stadig mere fortvilede forhold, uten aa vise noen antydning til evne til aa mildne de ulykker som taarner seg op. Den offentlige og private gjeld utgjør nu over 7 miliarder kroner og krever en rente paa mer enn 350 millioner om aaret.
Under slike forhold samler reaksjonen sine krefter og stiller op som sitt program aa velte hele byrden av den uduelige økonomiske ledelse, de ulykkelige samfundsforhold og den kvelende gjeldsbyrde over paa arbeiderne, smaabøndene, fiskerne - det arbeidende folk.
Reaksjonen gaar ennu lenger. Ved aa fordoble kroneverdien har den samtidig øket den reelle verdi og byrden av den offentlige gjeld til det dobbelte. Derved er det borgerskapets hensikt aa opnaa ikke alene at det arbeidende folk skal bære følgerne av den uduelighet og den samvittighetsløshet som er utvist i landets styre og ledelse, politisk, likesaavel som økonomisk, men kapitalistklassen søker ovenikjøpet aa sikre sig en festnet renteinntekt, fem eller seks gange saa stor som før krigen.
For aa kunne gjennemføre en slik politikk er det nødvendig aa slaa arbeiderklassen ned, og saa vidt mulig berøve den de maktmidler som den hittil har anvendt i samfundskampen, samtidig som borgerskapet hensynsløst anvender sin politiske og økonomiske makt i kampen mot det arbeidende folk. Alle offentlige arbeider stanses efterhvert, arbeidsløsheten øker, alt forsorgsvesen avvikles saa hurtig som mulig, sulten holder sitt inntog i titusener arbeider- og smaakaarshjem. Arbeiderne utleveres til kapitalistklassens forgodtbefindende.
Kronens verdistigning medfører at den gjeld som hviler paa arbeidernes hjem, paa smaabrukerne, paa fiskernes hus og redskaper opsuger hele verdien av deres eiendom. De blir bankenes og de besiddendes klasses slaver.
Hele samfundsmakten vender sig mot arbeidernes organisasjoner. Ved meglingsnevnd og voldgiftslov forsøker man aa innordne arbeidernes faglige organisasjoner i statsapparatet, og aa omdanne dem til kontrollorganer for samfundet, som det er forbudt aa bruke i sin kamp. Ved tukthuslover og undtagelsesbestemmelser stilles rettsvesen, fengsler og politi uforbeholdent til kapitalistklassens disposisjon i kamp mot arbeiderne. Arbeidernes tillitsmenn trues med tukthus hvis de vaager paa noen virkningsfull maade aa forsvare arbeidernes interesser.
Denne utvikling her i Norge er et ledd i den internasjonale kamp som føres i alle kapitalistiske land, inad mot arbeiderklassen, utad mot verdens eneste arbeiderstyrte stat, Sovjet-Russland.
Den foreløbige stabilisering av kapitalismen som har fundet sted føler sig truet av den revolusjonære bølge som gaar over Europas arbeiderklasse og den revolusjonære kraft som utgaar fra arbeider- og bonderepublikken.
Der er reist en verdensomspennede kamp for aa knuse arbeiderklassen i alle land og for gjennem en krig aa styrte den russiske arbeider- og bonderegjering og utrydde det sosialistiske samfundssystem som er under opbygning i Russland.
Under verdenskrigen var Norge en av de faa stater som ikke deltok direkte i krigen. Aarsaken var at Norge ligger fjernt fra de fronter hvor krigen fikk sin avgjørelse, samtidig som landet gjorde vestmaktene størst nytte ved som "nøitral" stat aa stille sin handelsflaate til deres disposisjon. Den nye verdenskrig som nu er under forberedelse og som blir en krig mellem imperialistiske makter paa den ene side, Sovjet-Russland og verdens revolusjonære arbeiderklasse paa den annen, kommer til aa omfatte alle land som overhodet har en moderne industri og en revolusjonær arbeiderklasse. I denne krig vil dessuten Norge og de andre skandinaviske land som sperrer inngangen til Østersjøen komme til aa bli et militært opmarsjomraade. Den engelske krigsflaates Østersjøtokt og den øieblikkelige arrestasjon av Det kommunistiske partis tillitsmenn da et oprop blev utsendt til de engelske matroser, viser tydelig at den norske regjering allerede har indrettet sig paa at Norge skal være Englands forbundne og vassal.
Til forsvar mot denne utvikling maa hele den norske arbeiderklasse reise sig, og den mobilisering av folket som finder sted under valgkampen og ved valgene, er et ledd baade i reaksjonens angrep paa arbeiderklassen og i arbeiderklassens kamp mot reaksjonen.
Erfaringene har vist at under kritiske forhold, naar arbeiderklassen er stillet likeoverfor krig, borgerkrig eller muligheten for aa overta makten i samfundet, da svikter socialdemokratiet. Naar kampen tilspisses slik at valget staar mellem forbund med landets egen borgerklasse og arbeidernes internasjonale solidaritet, da velger de socialdemokratiske førere alltid forbund med sitt eget lands borgerskap, de velger borgerfredslinjen. Slik gikk det ved krigsutbruddet i 1914, da den russiske revolusjon brøt ut i 1917, ved de revolusjonære reisninger rundt i Europa i 1918 og 1919. Slik vil det ganske sikkert ogsaa gaa naar den nye krig som nu forestaar bryter ut.
Derfor vil ogsaa en "arbeiderregjering" fremgaatt av de parlamentariske valg og under ledelse av socialdemokratiet bare skade arbeiderne. En slik regjering vil ikke kunne utføre annet enn hvad kapitalistklassen tillater den aa utføre. Den vil i en rekke situasjoner bli kapitalistklassens representant mot arbeiderklassen - slik som man har sett det i de land, hvor man tidligere har hatt slike arbeiderregjeringer. For arbeiderklassen vil derfor regjeringsspørsmaalet ikke kunne løses uten gjennem en arbeider- og bonde- og fiskerregjering fremgaatt av arbeiderklassens massereisning og understøttet av dennes organisatoriske og vebnende makt.
Arbeiderklassens samlingsparti og Norges kommunistiske parti har forsøkt samarbeide med det norske socialdemokrati for aa opnaa fellesoptreden i kampen mot den offentlige og private gjeldsbyrde, i kampen mot krigsfaren og arbeidet for en tilnærmelse mellem Norge og Sovjet-Russland.
Alle forsøk var forgjeves. Det norske arbeiderparti - Norges socialdemokratiske parti - retter sin kamp først og fremst mot den kommunistiske bevegelse og mot de revolusjonære arbeidere, kampen mot borgerskapet kommer i annen rekke.
Derfor opstiller Arbeiderklassens samlingsparti sammen med Norges kommunisitiske parti felles liste ved stortingsvalget og gaar til valg paa følgende program:
1. Norges deltagelse direkte eller indirekte i krigen eller krigsforberedelsene mot Sovjet-Russland skal forhindres. Norge skal søke en stadig øket tilnærmelse til Sovjet-Russland, saavel i politisk som i økonomisk henseende. Norge maa avbryte sin allianse med de kapitalistiske stater i deres kamp mot Sovjet-Unionen ved aa uttre av Nasjonenes forbund.
2. Voldgiftsloven, lovene om arbeidstvister, tukthusloven og alle undtagelseslover rettet mot arbeiderklassen opheves. Arbeidernes ferie beskyttet ved lov. Ethvert angrep paa 8-timersdagen avvises. Angrepene paa tjenestemennenes lønninger tilbakevises. Full forsamlingsfrihet og ytringsfrihet gjennemføres.
3. Den offentlige og private gjeld nedskrives til de laante kroners verdi. Den arbeidende befolknings hus, jord- og produksjonsmidler beskyttes mot kapitalistklassens renteplyndring. Der gjennemføres en progressiv kapitalskatt paa større formuer.
4. Arbeidsløsheten bekjempes ved igangsettelse av samfundsnyttig offentlig arbeide, ved offentlig støtte av norsk industri under arbeiderorganisasjonenes kontroll og ved et planmessig bureisnings- og nydyrkningsarbeide.
5. Kornmonopol gjennemføres. Monopolet skal ha plikt til aa kjøpe norsk korn. Støtte av norsk jorddyrkning gives ikke ved "Korntrygd" men ved direkte statsbevilgning. Toll og andre indirekte avgifter paa livsfornødenheter avskaffes.
6. Fiskerne sikres levelige vilkaar ved statsgaranterte minstepriser paa fisk. Tilvirkning og omsetning av fisk og anskaffelse av fiskeredskaper organiseres gjennem fiskernes egne organisasjoner med støtte av staten.
7. Det kommunale selvstyre gjennemføres. Kommunene støttes i kampen mot sine kreditorer. Staten overtar to tredjedele av fattigutgiftene, opholdskommunen betaler en tredjedels prosent. Hjemstavnsspørsmaalet bortfaller. Statens hjelp til kommunene maa ikke føre til at deres selvbestemmelsesret begrenses.
Sist oppdatert 28. august 2007
fastylegar@marxists.org